Skogen kommer ofte i veien, slik at vi ikke lenger ser trærne. Ofte reflekterer vi ikke over den daglige praksisen vi holder på med, før noen utenfra stiller spørsmål rundt den. Som den utenforstående setter jeg i gang refleksjoner rundt praksis og terminologi.

Refleksjonssamtaler passer både som en-til en-samtaler og gruppersamtaler. Spektret av tema kan spenne vidt.

Refleksjonssamtalene kan handle om kommunikasjon og ordvalg, og hva slags innvirkning dette har på både avsender og mottaker i kommunikasjonen. De kan handle om praksis som foregår på for eksempel en avdeling, om holdninger og væremåte. Eller de kan være etter sterke opplevelser hvor det er behov for å snakke om hva som hendte og hvordan den enkelte opplevde det – en form for debriefing.

Her er det viktig å skille mellom det som krever psykologbistand og det som handler om å få satt ord på sin egen opplevelse for å kunne slippe hendelsen og gå videre. Det er den siste jeg befatter meg med.